Et eksempel :
Har en venn, som jobbet i et nytt stort, boligfelt. Har aldri vært i dette feltet. Her bygges det mange nye hus, og jeg skulle denne januar dagen, finne ut hvor det var.
Alt jeg visste, var at det lå oppe i lia, og området var stort.
Nå brukte jeg aktivt min egen underbevisthet. Hvilken rundkjøring skulle retningen min ta? Jo, første rundkjøring til venstre, og jeg gav gass og kjørte opp i lia.
Akkurat, da følte jeg at jeg hadde min egen ”autopilot”, og jeg visste, at jeg var på rett vei.
Det rare var at jeg kjørte forbi flere hus.
Når jeg kom opp på toppen,følte jeg at det halvferdige huset, var plassen jeg skulle til.
Men merk deg, min egen fornuft, ville kjøre til neste hus, for det så ut slik som han
hadde forklart det,......men det var feil.
Jeg tok bilde av huset,for å få tilbakemelding på om jeg hadde tatt feil.
"Det ser ut for meg,at du står ved nabohuset".
Altså det første huset,som jeg hadde stoppet ved ,var det riktige.
Hva lærte dette meg? jo, mine egne "antagelser" tok feil............. Det jeg opprinnelig
først hadde en sterk følelse av,var riktig. Det første huset, var den plassen, jeg skulle
til.
Å skille mellom din egen underbevisthet, og dine egne antagelser,vil bli en utfordring,
i ettertid!
En annen viktig ting som dette har lært meg,er at jeg må "lytte" på hva den sier meg.
Når underbevistheten "jobber" forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.
Den jobber "lynraskt" på tvers av vårt eget, tankemønster.
Merk deg dette,den har sin egen lille "autopilot".
underbevistheten "jobber", forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.
Og rett plass til riktig tid.Lær å "skille" mellom egne antagelser, og din egen under-
bevusthet.Dette kan være et vanskelig felt, men også mulighetens felt.
Her har jeg også "bommet
" totalt, men har også i ettertid, truffet med perfekt plassering.
Jeg har også oppsøkt stederder jeg fornemmer og tar inn kulde, frysninger,og dårlig atmos-
fære.Dette har virket så kraftig inn på meg,at jeg har opplevd å måtteforlate stedet raskt
Noen år er gått, og jeg kan notere meg år 2015.I mellom tiden bor jeg på hytta, har væært her i en 4 års periode, hører liksom til her borte,vedc sjøen og havet.
Året 2014, lærte meg at en rekker ikke over allt,og at en travel hverdag kan føre til at en møter veggen.
Jeg ble lagt inn på akutt motak på Hjelset.
har flere ganger stilt meg spørsmålet hvorfor.....I den senere tid har jeg erkjent at jeg har gått på akord med meg selv.
Dette har bevisstgjort meg på at en rekker ikke over allt og alle.Nå er det tid for etter tanke og ro.
Skynd deg sakte,.....var et ordtak jeg fikk av min far.Han var et menneske med få ord, men de få ord jeg tok inn, var godt ment.
En stresset hverdag, med hele tiden nye gjøremål og allt som skulle ha vært gjort,er ikke lenger noe for meg.
Tvert imot, nå vil jeg fylle dagen min med possitive opplevelser, med turer i fjell og mark, og ilag med andre.
Så nå skriver jeg,og prøver å finne tilbake til roen i meg selv.Her borte er det jo ypperlige muligheter for det.
Like før jul hadde jeg en rar opplevelse.
Tok opp igjen trening,og var netopp ferdig og sat meg; sliten inn i bilen..Hadde tenkt meg opp i aukrv for å henge opp noe tøy,men før det tok jeg opp mobilen for å ringe å høre om mi kjære veninne hadde fri , eller var på jobb.
Ingen svar å få, så jeg tenkte at hun sikkert var på jobb.
Da taler underbevisst heten til meg, min andre stemme.Dra ned til Bris trenings senter.Vet ikke helt hvor det var ,men gikk ut ifra at det lå nede ved Seilet.Sett på din indre Gps, så vil jeg fortelle deg hvor hun er.
Jeg var sliten og klar,og hadde vel heller ingen overskudd, til å møte henne nå.
Men som sagt så gjort.Den indre stemme fortalte meg hvilken vei jeg skulle ta.Ok, tenkte jeg, spennende.
Den førte meg ned mot Seilet,forbi første parkering,men der skulle jeg ikke stoppe.
Kjør lenger, enda lengreforbi hotellingangen, og videre. Sving opp her, til venstre.
Som sagt så gjort, fikk beskjed om å snu bilen,nedover.
STOPP, her se til høyre, jo jeg visste at ned trappa der var en utgang, men var det til Bris trenings senter?
Minuttene var lange nå.......
Tror jeg stod der noen få minutter,intil jeg dro kjensel på ei ung jente som jeg kjente?jeg lot meg ikke stoppe, jeg rullet sakte ned parkeringen til hotellet. Der taler min indre stemme, stopp her...Hun kommer ut ti over halv et, da vil du se henne . Jeg begynte å bli ganske utolmodig.Klokka var åtte minutter over halv et,og jeg bestemte meg for å kjøre igjen.
Dro opp for å henge opp tøy, da jeg sendte henne ei mld.Da kom svaret, hun var netopp kommet ut i fra Bris trenings senter.Jeg sjekka tidspunktet for sendt mld, til meg :Ho var ferdig ti over halv et, og sendte meg tilbakemeld.Herregud kor rart, tenkte jeg og delte dette med henne.Hva er dette, en innebygget GPS?
Da sa hun , Jorun du er synsk.Hvor på jeg svarte: Jeg er klarhørt.
Har en venn, som jobbet i et nytt stort, boligfelt. Har aldri vært i dette feltet. Her bygges det mange nye hus, og jeg skulle denne januar dagen, finne ut hvor det var.
Alt jeg visste, var at det lå oppe i lia, og området var stort.
Nå brukte jeg aktivt min egen underbevisthet. Hvilken rundkjøring skulle retningen min ta? Jo, første rundkjøring til venstre, og jeg gav gass og kjørte opp i lia.
Akkurat, da følte jeg at jeg hadde min egen ”autopilot”, og jeg visste, at jeg var på rett vei.
Det rare var at jeg kjørte forbi flere hus.
Når jeg kom opp på toppen,følte jeg at det halvferdige huset, var plassen jeg skulle til.
Men merk deg, min egen fornuft, ville kjøre til neste hus, for det så ut slik som han
hadde forklart det,......men det var feil.
Jeg tok bilde av huset,for å få tilbakemelding på om jeg hadde tatt feil.
"Det ser ut for meg,at du står ved nabohuset".
Altså det første huset,som jeg hadde stoppet ved ,var det riktige.
Hva lærte dette meg? jo, mine egne "antagelser" tok feil............. Det jeg opprinnelig
først hadde en sterk følelse av,var riktig. Det første huset, var den plassen, jeg skulle
til.
Å skille mellom din egen underbevisthet, og dine egne antagelser,vil bli en utfordring,
i ettertid!
En annen viktig ting som dette har lært meg,er at jeg må "lytte" på hva den sier meg.
Når underbevistheten "jobber" forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.
Den jobber "lynraskt" på tvers av vårt eget, tankemønster.
Merk deg dette,den har sin egen lille "autopilot".
underbevistheten "jobber", forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.
Og rett plass til riktig tid.Lær å "skille" mellom egne antagelser, og din egen under-
bevusthet.Dette kan være et vanskelig felt, men også mulighetens felt.
Her har jeg også "bommet
" totalt, men har også i ettertid, truffet med perfekt plassering.
Jeg har også oppsøkt stederder jeg fornemmer og tar inn kulde, frysninger,og dårlig atmos-
fære.Dette har virket så kraftig inn på meg,at jeg har opplevd å måtteforlate stedet raskt
2014/2015
Noen år er gått, og jeg kan notere meg år 2015.I mellom tiden bor jeg på hytta, har væært her i en 4 års periode, hører liksom til her borte,vedc sjøen og havet.
Året 2014, lærte meg at en rekker ikke over allt,og at en travel hverdag kan føre til at en møter veggen.
Jeg ble lagt inn på akutt motak på Hjelset.
har flere ganger stilt meg spørsmålet hvorfor.....I den senere tid har jeg erkjent at jeg har gått på akord med meg selv.
Dette har bevisstgjort meg på at en rekker ikke over allt og alle.Nå er det tid for etter tanke og ro.
Skynd deg sakte,.....var et ordtak jeg fikk av min far.Han var et menneske med få ord, men de få ord jeg tok inn, var godt ment.
En stresset hverdag, med hele tiden nye gjøremål og allt som skulle ha vært gjort,er ikke lenger noe for meg.
Tvert imot, nå vil jeg fylle dagen min med possitive opplevelser, med turer i fjell og mark, og ilag med andre.
......finn tilbake til roen, i ditt indre, underbevisstheten snakker, og er dette en indre GPS?
Så nå skriver jeg,og prøver å finne tilbake til roen i meg selv.Her borte er det jo ypperlige muligheter for det.
Like før jul hadde jeg en rar opplevelse.
Tok opp igjen trening,og var netopp ferdig og sat meg; sliten inn i bilen..Hadde tenkt meg opp i aukrv for å henge opp noe tøy,men før det tok jeg opp mobilen for å ringe å høre om mi kjære veninne hadde fri , eller var på jobb.
Ingen svar å få, så jeg tenkte at hun sikkert var på jobb.
Da taler underbevisst heten til meg, min andre stemme.Dra ned til Bris trenings senter.Vet ikke helt hvor det var ,men gikk ut ifra at det lå nede ved Seilet.Sett på din indre Gps, så vil jeg fortelle deg hvor hun er.
Jeg var sliten og klar,og hadde vel heller ingen overskudd, til å møte henne nå.
Men som sagt så gjort.Den indre stemme fortalte meg hvilken vei jeg skulle ta.Ok, tenkte jeg, spennende.
Den førte meg ned mot Seilet,forbi første parkering,men der skulle jeg ikke stoppe.
Kjør lenger, enda lengreforbi hotellingangen, og videre. Sving opp her, til venstre.
Som sagt så gjort, fikk beskjed om å snu bilen,nedover.
STOPP, her se til høyre, jo jeg visste at ned trappa der var en utgang, men var det til Bris trenings senter?
Minuttene var lange nå.......
Tror jeg stod der noen få minutter,intil jeg dro kjensel på ei ung jente som jeg kjente?jeg lot meg ikke stoppe, jeg rullet sakte ned parkeringen til hotellet. Der taler min indre stemme, stopp her...Hun kommer ut ti over halv et, da vil du se henne . Jeg begynte å bli ganske utolmodig.Klokka var åtte minutter over halv et,og jeg bestemte meg for å kjøre igjen.
Dro opp for å henge opp tøy, da jeg sendte henne ei mld.Da kom svaret, hun var netopp kommet ut i fra Bris trenings senter.Jeg sjekka tidspunktet for sendt mld, til meg :Ho var ferdig ti over halv et, og sendte meg tilbakemeld.Herregud kor rart, tenkte jeg og delte dette med henne.Hva er dette, en innebygget GPS?
Da sa hun , Jorun du er synsk.Hvor på jeg svarte: Jeg er klarhørt.