Min intuitive blogg

Et nytt og spennende kapittel.
Kan i korte trekk,nevne små episoder i hverdagen.Her har jeg blitt direkte konfrontert med spørsmål . I samme øyeblikk har jeg sett navn og bilde foran meg.
Jeg tar utgangspunkt i en direkte hendelse like før nytt år,2011.
Via telefonen får jeg en direkte hendvendelse fra en "kjenning" som reiser mye.Han hadde tilfeldig truffet en norsk dame,på en resturang,i Tyrkia.
Uten å si hvem det var, kunne han via henne sende en personlig hilsen i fra henne.
Så sier han, kan du gjette hvem denne dama er?
Så svarer jeg, "vist d er ex-sviger-rinner" det er snakk om her,kan d være et hav av mulige.
Han ler, men i samme sekund ser jeg dama foran meg, med langt svart hår, og i en sid kjole. Jeg tar motet til meg, og sier at dama d mener heter Bente,og hun har en søster. Hun kommer i fra Vestnes.Ja, utbryter han forundret, jeg skulle hilse deg, så mye i fra henne.

Egen historikk.Vi er begynt på et nytt år,og jeg er kommet etter, med å skrive.En ny situasjon i 2010-2011 med flytting i fra lia,frigjøring av leilighet, som nå Joakim leier.Ruben og Janne har kommet opp til Molde og bor nå imidlertidig på hytta.
Stor omstillings prosess for alle.Vi bor nå tett inn på hverandre, men utrolig hva som går når vi legger godviljen til.:))
Er blitt kjent med Nils, som bor her på øya, og som har et lite gardsbruk, hus, og to kjekke døtre.:)) han har mange gode sider,og har hjulpet meg med ved i vinter, og gitt meg mange gode råd og tips! Hva d blir til får vi se, han er en kjempegod venn, og vi trives godt i lag.

Et eksempel :
Har en venn, som jobbet i et nytt stort, boligfelt. Har aldri vært i dette feltet. Her bygges det mange nye hus, og jeg skulle denne januar dagen, finne ut hvor det var.
Alt jeg visste, var at det lå oppe i lia, og området var stort.
Nå brukte jeg aktivt min egen underbevisthet. Hvilken rundkjøring skulle retningen min ta? Jo, første rundkjøring til venstre, og jeg gav gass og kjørte opp i lia.
Akkurat, da følte jeg at jeg hadde min egen ”autopilot”, og jeg visste, at jeg var på rett vei.
Det rare var at jeg kjørte forbi flere hus.

Når jeg kom opp på toppen,følte jeg at det halvferdige huset, var plassen jeg skulle til.
Men merk deg, min egen fornuft, ville kjøre til neste hus, for det så ut slik som han
hadde forklart det,......men det var feil.
Jeg tok bilde av huset,for å få tilbakemelding på om jeg hadde tatt feil.
"Det ser ut for meg,at du står ved nabohuset".
Altså det første huset,som jeg hadde stoppet ved ,var det riktige.

Hva lærte dette meg? jo, mine egne "antagelser" tok feil............. Det jeg opprinnelig
først hadde en sterk følelse av,var riktig. Det første huset, var den plassen, jeg skulle
til.
Å skille mellom din egen underbevisthet, og dine egne antagelser,vil bli en utfordring,
i ettertid!
En annen viktig ting som dette har lært meg,er at jeg må "lytte" på hva den sier meg.
Når underbevistheten "jobber" forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.
Den jobber "lynraskt" på tvers av vårt eget, tankemønster.
Merk deg dette,den har sin egen lille "autopilot".

underbevistheten "jobber", forteller den kanskje ting, din fornuft går i mot.

Og rett plass til riktig tid.Lær å "skille" mellom egne antagelser, og din egen under-
bevusthet.Dette kan være et vanskelig felt, men også mulighetens felt.
Her har jeg også "bommet
" totalt, men har også i ettertid, truffet med perfekt plassering.
Jeg har også oppsøkt stederder jeg fornemmer og tar inn kulde, frysninger,og dårlig atmos-
fære.Dette har virket så kraftig inn på meg,at jeg har opplevd å måtteforlate stedet raskt

2014/2015

Noen år er gått, og jeg kan notere meg år 2015.I mellom tiden bor jeg på hytta, har væært her i en 4 års periode, hører liksom til her borte,vedc sjøen og havet.
Året 2014, lærte meg at en rekker ikke over allt,og at en travel hverdag kan føre til at en møter veggen.
Jeg ble lagt inn på akutt motak på Hjelset.
har flere ganger stilt meg spørsmålet hvorfor.....I den senere tid har jeg erkjent at jeg har gått på akord med meg selv.
Dette har bevisstgjort meg på at en rekker ikke over allt og alle.Nå er det tid for etter tanke og ro.
Skynd deg sakte,.....var et ordtak jeg fikk av min far.Han var et menneske med få ord, men de få ord jeg tok inn, var godt ment.
En stresset  hverdag, med hele tiden nye gjøremål  og allt som skulle ha vært gjort,er ikke lenger noe for meg.
Tvert imot, nå vil jeg fylle dagen min med possitive opplevelser, med turer i fjell og mark, og ilag med andre.

......finn tilbake til roen, i ditt indre, underbevisstheten snakker, og er dette en indre GPS?

Så nå skriver jeg,og prøver å finne tilbake til roen i meg selv.Her borte er det jo ypperlige muligheter for det.
Like før jul hadde jeg en rar opplevelse.
Tok opp igjen trening,og var netopp ferdig og sat meg; sliten inn i bilen..Hadde tenkt meg opp i aukrv for å henge opp noe tøy,men før det tok jeg opp mobilen for å ringe å høre om mi kjære veninne hadde fri , eller var på jobb.
Ingen svar å få, så jeg tenkte at hun sikkert var på jobb.
Da taler underbevisst heten til meg, min andre stemme.Dra ned til Bris trenings senter.Vet ikke helt hvor det var ,men gikk ut ifra at det lå nede ved Seilet.Sett på din indre Gps, så vil jeg fortelle deg hvor hun er.
Jeg var sliten og klar,og hadde vel heller ingen overskudd, til å møte henne nå.
Men som sagt så gjort.Den indre stemme fortalte meg hvilken vei jeg skulle ta.Ok, tenkte jeg, spennende.
Den førte meg ned mot Seilet,forbi første parkering,men der skulle jeg ikke stoppe.
Kjør lenger, enda lengreforbi hotellingangen, og videre. Sving opp her, til venstre.
Som sagt så gjort, fikk beskjed om å snu bilen,nedover.
STOPP, her se til høyre, jo jeg visste at ned trappa der var en utgang, men var det til Bris trenings senter?
Minuttene var lange nå.......
Tror jeg stod der noen få minutter,intil jeg dro kjensel på ei ung jente som jeg kjente?jeg lot meg ikke stoppe, jeg rullet sakte ned parkeringen til hotellet. Der taler min indre stemme, stopp her...Hun kommer ut ti over halv et, da vil du se henne . Jeg begynte å bli ganske utolmodig.Klokka var åtte minutter over halv et,og jeg bestemte meg for å kjøre igjen.
Dro opp for å henge opp tøy, da jeg sendte henne ei mld.Da kom svaret, hun var netopp kommet ut i fra Bris trenings senter.Jeg sjekka tidspunktet for sendt mld, til meg :Ho var ferdig ti over halv et, og  sendte meg tilbakemeld.Herregud kor rart, tenkte jeg og delte dette med henne.Hva er dette, en innebygget GPS?
Da sa hun , Jorun du er synsk.Hvor på jeg svarte: Jeg er klarhørt.

Har lært over tid, og observere og se.
Nå kan jeg "lynkjapt"se tilstanden hos et annet menneske.
Vil i denne forbindelse,fortele om en dame, jeg observerte,bak kassadisken.
Ved et blikk bort på henne, kunne jeg se at hun ikke var frisk.
Det var en sterk opplevelse,så når jeg kom tilbake til kassa,for å betale,sier jeg direkte
til henne,"i dag er du ikke bra,så jeg foreslår at du drar, hjem.Jeg ser at du er syk,....
det så jeg allerede, ved inngangsdøra, når jeg kom.
Hun ser litt rart på meg,og sier: "jo, jeg var hjemme i går,"........Da sier jeg og ser på henne:
"Du er fortsatt, syk og du bør ikke være på jobb.

Du trenger ikke kjene til vedkommende,men sansene dine tar opp det du ifra før, ikke
kjente til.Merk deg dette.
Sansene dine er "skjerpet", og i ditt første møte,har du allerede laget deg et bilde.
Disse intrykkene behøver ikke nødvendig vis å stemme,med din oppfatning, av
vedkommende.Personen du har foran deg, kan ha helt andre sider ved seg selv,som
overrasker,deg.......positivt eller negativt.

Sansene dineer skjerpet,og det som vi alle har fått, syn hørsel, lukt,berøring, stemmeleie,
kan gi deg, kraftige tilbakemeldinger om en annen person.
Dette er for meg et spennende kapittel, som jeg til daglig nyttig gjør meg,når jeg skal bli
kjent.
En trenger ikke og nødvendig vis kjennepersonen du har foran deg, men i gjenom
observasjon,kan du ta i mot, informasjon, som kan senere være til nytte.
Det å bli kjent,kan være en lang prosess, og ikke minst, lærerikt.

Ved å forske på min egen underbevissthet,som jeg i fra tidligere har visst allt for lite om,
har jeg til nå via mine daglige gjøremål,oppdaget en "ny verden" via sansene mine.
Ved å åpne opp til min egen underbevisthet, viser det seg nye muligheter som jeg kan bruke
aktivt, til å hjelpe andre i min hverdag,eller til å ta nye valg.
Jeg ser meg selvså vidt,i begynnelsen av denne "vei"og jeg har fortsatt mye å lære.Det er en
avgrunnene til at jeg skriver om dette.

For å "se klart"og for å greie å skille mellom min egen bevisthet,og underbevistheten,
det som for noen kalles "synske" evner, kan være vanskelig.
Jeg velger å tro at opprinnelsen av dette kommer av "sansene" vi alle er utstyrt med.Dette er
i dag en sjelden "vare".Vi har i daglagt "lokk" på disse evnene, og i en stresset hverdag,har vi
ikke tid, til å stoppe opp og "lytte" til hva den har å si.

En åpner opp for dette,via meditasjon og være der i "nuet".
Hva forteller personen du ser foran deg?

1 febr 2009. Jeg var ute på dans denne helga. Masse folk og god musikk å svinge seg til.
En liten ”snever, rar mann” sitter rett over bordet, men han ser bort.
Denne rare lille, karen, dukker senere opp på kvelden, ved baren. Jeg ble stående ved siden av ham.
Så tar han ordet, og prater til meg. Jeg forteller ham at jeg har to gutter. Så ser på meg og forteller at han har bare ei jente. Han ser ned og litt bort.
Jeg kjente heller ikke til han eller dattera, men idet jeg sitter der, jobber underbevisstheten min, og jeg sier: Du har det ikke særlig bra med dattera di, du har i gjenomgått mye med henne…….så ser han med store øyne på meg, og spør:” Hvordan vet du det?
Jeg kjenner dere ikke, sier jeg, men noe sier meg at du ikke må gi henne opp, en dag vil hun forstå. Du har kjempet mye for henne, hun vil modnes, men det tar tid.”

Så ropte noen på meg, og likte tydelig ikke at jeg ofret, denne personen oppmerksomhet.
I det jeg reiser meg opp for å gå, snur han seg, og sier: ” Dette er noe av det rareste, jeg har opplevd. Det var rart for meg også, for ikke kjente jeg verken han, eller dattera!